En kamp mot serieleder må bli tøff. Vi skulle starte med å ligge lavt i
4-5-1 for å kjenner på kampen, og deretter justere oss.
Hva skjer: jo de første
15-20 minuttene er vi helt på høyden, Erik skriker seg hes på sidelinja (og
det betyr MANGE desibel), vi spiller jevnt og vel så det, og derved blir det
ikke noe av å ligge lavt, vi trykker heller på i deres banehalvdel.
Så får de
en goal og tydeligvis mer selvtillit, i hvert fall snur kampen i deres favør,
problemet er at vi ikke omstiller og faller ned og det oppstår strekk i laget.
Ready er raske foran, med en touch, vegg, hælflikk og det er vanskelig for oss
å tette igjen. 3-0 til pause.
I pausen er det litt uenighet, noen vil presse
høyere for å prøve, andre vil at vi skal være kompakte bak, med dagens kjendis,
Robin Taylor (les Dagens Aftenposten, del 2, side 11!) som ensom kjempe på
topp. Det viser seg at det hverken blir tett bak eller høyt press, men omtrent
det samme som i første.
Og nå har stemmen til Erik tapt seg 20-30 desibel, mest
pga av heshet, men også litt fordi håpet svinner, dessverre. Slik er fotball,
gutta skal likevel ha for bra innsats, alle sammen, men dette kunne endt mye
bedre med litt flaks i første omgang, for vi var farlige i angrep flere ganger.
Readys angrep var likevel litt raskere og smartere enn vårt, så vi får trøste
oss med at de var et år eldre, og at dette er den beste årgangen til Ready på
mange år (96) i følge tribunefolka.
Vi hadde også mye forfall før kampen, blant
annet manglet vi keeper, men Petter stilte sporty og gjorde faktisk en feilfri
kamp, rett og slett imponerende for gutten var gjennomsvett etter kampen. Oppsummert: bra innsats, men ikke så bra taktisk.
Kjetil
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar